Historien om Vespa og Piaggio er på langt nær ferdig. Den har faktisk bare så vidt begynt. Foreløpig er den på drøyt femti år og noen millioner eksemplarer, men for hver dag som går legges nye avsnitt til.
Første kapittel er fra tiden rett etter andre verdenskrig. Italia lå utslått med brukket rygg og en økonomi i ruiner. Enrico Piaggio hadde nettopp overtatt en utbombet flyfabrikk fra sin far Rinaldo. Flyproduksjon var uaktuelt, og veinettet gjorde det ikke særlig fristende å satse på biler. Men transportbehovet var der og Enrico øynet en mulighet for motoriserte tohjulinger. Hans flyingeniør Corradino D'Ascanio fikk oppdraget.
D'Ascanio var en teknisk begavelse. Han hadde blant annet vært med på å utvikle det første moderne helikopteret. Men han kunne simpelthen ikke fordra motorsykler. Resultatet ble en skapning verden aldri før hadde sett maken til. Motoren var montert på bakhjulet. Girpedalen var erstattet med en innretning på styret, og forhjulet lignet et landingshjul fra fly. Det ble lettere å skifte slik.
Historien vil ha det til at det var herr Piaggio som fikk assosiasjonen til en veps og ga den navnet da han fikk se de første skissene. Uansett, de 15 første Vespaene ble trillet ut fra fabrikkhallen i april 1946. De var utstyrt med en 98 ccm totaktsmotor med 3,5 Hk, tre gir og toppfart på 60 km/t. D'Ascanio hadde løst oppgaven med å lage et enkelt og rimelig kjøretøy som kunne kjøres av alle, uten at de fikk skitnet til klærne sine. Til og med anstendige kvinner, med samlede ben, kunne kjøre Vespa!
Vespas suksess ble formidabel. Etter tre år hadde de produsert 35 000 Vespaer. Etter ti år var tallet kommet opp i en million og det ble bygget fabrikker i mange land i Europa, i India og Indonesia. Historien er som sagt ikke ferdig. Piaggios scootere ruller videre. Og du kan gjerne få ditt eget avsnitt.
- men du må skrive det selv.
